Archive
Perspektiv

Det er ikke et uvanlig problem: Man investerer i det flotteste juletreet hos juletreselgeren, men etter noen få dager ser det ut som noe man finner rundt nikkelgruvene på Kolahalvøya. Et brunt, ribbet skjelett av en gran står og vasser i en frodig, grønn dynge av barnåler som unger og kjæledyr drar ut over hele stua der de gjør sokkene dine til vrengte pinnsvin.

Hva gjør man for å unngå dette alt for vanlige problemet?
Man må planlegge litt. Problemet starter gjerne allerede før juletreet kommer inn i stua. Trær er levende vesener, og alt levende har en del faktorer som gir trivsel eller mistrivsel og død. Gran trives i både kulde og varme, men liker ikke brå overganger mellom kaldt og varmt. Derfor bør du gi treet mulighet til å venne seg til den høye temperaturen i stua. Sett det noen timer i garasjen eller kjelleren før du tar det inn.

Valg av tre er viktig
Edelgran og fjellgran har bedre nålefeste enn vanlig gran, og tåler dermed mer før de slipper nålene. Ulempen er at disse ser noe annerledes ut og gjerne er dyrere enn vanlig gran.

Sikre godt vannopptak
Når treet skal plasseres i juletrefoten er det enda noen grep som bør gjøres før man setter det fast. Treet ble neppe felt samme dag som du kjøpte det. Dermed er ganske sikkert mange av kanalene som trekker vann fra foten og opp i treet tettet av kvae. Dette fikser du med å kappe av 2 til 5 centimeter av bunnen av stammen før setter treet i foten. Noen setter treet ned i en bøtte varmt vann (50-70 grader) før det plasseres i foten. Dette skal hindre at kvae siver ut og tetter enden av kanalene som tar opp vann.

Bruk juletrefot som rommer nok vann
Når treet er på plass i foten, er det viktig at det aldri går tomt for vann. Invester i en juletrefot som har en romslig vannbeholder. De gammeldagse føttene i støpejern ser pene ut, men har beholdere som må fylles flere ganger om dagen om grana ikke skal tørke ut. Pass på at det hele tiden er nok vann i beholderen. Om du skal bort en helg, få naboen til å vanne grana. En helg er rikelig med tid for grana til å tømme beholderen, særlig om du har en stor gran som når helt til taket.

Surhetsgraden i vannet kan påvirke
Noen bruker sitronbrus eller sitronvann i vannet til grana. Dette senker pH-verdien i vannet, slik at det kanskje ligner mer på forholdene man finner der gran vokser. Hvor mye dette hjelper er vanskelig å fastslå, men grana tar ingen skade av det. Ellers kommer man i mål med rent vann også, om man har tatt forhåndsreglene som er nevnt over.

Bruker du noen lure triks for å få treet til å leve lenge nok?

Bilder: Ramona Zachariassen

Read More

I år blir det en total måneformørkelse den 10. desember!

– En måneformørkelse er når jorden skygger for solen, så ikke månen blir belyst.

Månen kommer fram ved horisonten i Nord-Øst ca. kl. 15:30. Da er den helt formørket. I takt med at den beveger seg opp på himmelen vil den gradvis komme ut av skyggen til jorden.


Visste du at sollyset består av alle farger? Under formørkelsen vil månen se rød ut. Det kommer av at sollyset brytes i atmosfæren, og det er bare det røde lyset som når igjennom, og kan treffe månen. Det er forresten det blå lyset i sollyset gjør himmelen blå.

Tider for denne formørkelsen:
Start halvskyggefase: 12.33
Start delvis formørkelse: 13.45
Start totalitet: 15.06
Slutt totalitet: 15.57
Slutt delvis fase: 17.18
Slutt halvskyggefase: 18.30

Har du noen gang sett en måneformørkelse? Nå håper vi at du har flaks med været, slik at du får en fin måneformørkelse denne gangen. 🙂

Bilder: Roger Eide

Read More

Det er jo en kjent sak at løkskjæring kan få fram tårene hos selv de tøffeste. Men hva er grunnen til at tårene kommer?

Hva som skjer når vi skjærer løk?
Kniven skjærer gjennom løkcellene som er fulle av løksaft. Når cellene sprekker, frigjøres løksaften, ofte under litt trykk, slik at fine dråper sprøytes ut i rommet. Denne saften er full av løste stoffer, og blant disse stoffene finner vi synderne som får oss til å gråte.

Forsvarsmekanisme
Tåreutløseren er et av løkens forsvarsvåpen mot grønnsakselskere. Når løkcellene sprekker, frigjøres et enzym som omdanner stoffer som kalles aminosyresulfoksider til sulfensyre. Sulfensyren reagerer med den fine tårefilmen av saltvann som smører øyet vårt. Da dannes små mengder svovelsyre. Svovelsyre er en veldig sterk syre som irriterer øyet. Denne syren utløser tårer.

Vi mennesker kan ta til tårene av flere grunner:
1. Vi har emosjonelle tårer, som kommer på grunn av følelser. Normalt vil ikke løkskjæring i seg selv kunne fremkalle disse, om du ikke er uvanlig følsom og ofte synes synd på grønnsaker under kniven.

2. Vi har basaltårer, som utgjør den tynne vannfilmen som smører øyet og holder det fuktig. Disse tårene er med på å forhindre at øyet dekkes med støv, noe som kunne skjedd om vi hadde hatt tørre øyne.

3. Tårene vi feller under løkskjæring skyldes reflekstårer. Dette er tårer som utskilles for å rense øyet for irriterende stoffer. Er du allergiker med høysnue, vet du hva det handler om. Løktårene pipler fram for å skylle bort svovelsyren som dannes på øyet under løkskjæringen. Litt som vindusspylevæsken til en bil.

Kan vi unngå gråt og tenners gnidsel?
Tja… Noen sier at man kan bruke en våt kniv. Dette kan kanskje fange opp noe av saften, hvem vet? Noen sier at man skal ha tungen ut av munnen. Hvordan det skal ha noen effekt, vet ikke jeg, men det er jo underholdende for de som ser på… Alt jeg vet, er at bruker du vernebriller, er du trygg.

Om du vil vite litt mer om de aktive stoffene i løkens tåregass, kan du sjekke denne siden.

Bilder: Yngve Ellingsen

Read More

På INSPIRIA er vi så heldige å ha Roger Eide som ansatt, for han er nemlig astrofysiker. Nå har han nettopp fortalt meg om et spennende fenomen som skjer hvert år, som heter stjerneregn.

I år finner dette sted mellom 16. og 19. november. Leonidene er et av de 21 mest kjente årlige stjerneregnene.

Roger forteller at en komet består av en isklump med sand og gruskorn. Nesten som en snøball laget i en brøytekant sent på våren. Solen smelter kometen og isen går over til gass. Da legger den igjen en hale i verdensrommet, som består av gass og små sand- og gruskorn. De aller fleste gruskornene er faktisk mye mindre enn erter!

Bilde: Tilgjengelig på Flickr under CC-lisens, fra Navicore

Nå passerer jorden gjennom halen til kometen Tempel-Tuttle. Dette forårsaker et regn av stjerneskudd som er best synlig etter midnatt, og kan sees med det blotte øyet. Se mot østlig retning!

Meteorregnet blir kalt Leonidene ettersom den ser ut til å komme fra løvens stjernetegn ”Leo”. I følge flere forskere forventes det å se rundt 10-15 stjerneskudd i timen.

Visste du at stjerneskudd er ikke stjerner som dør, men små sandkorn som brenner opp i atmosfæren?

 Øvrige bilder: Roger Eide

Read More

De siste dagene har INSPIRIA, som normalt er svært synlig fra E6, ligget innhyllet i tykk tåke mye av dagen. Da begynner man jo å lure på hvorfor. Og forklaringen er ganske enkel. Det skyldes hovedsakelig to ting: Luftfuktighet og temperatur.

Vanndamp
Vann i form av damp finnes alltid i luften. Er det mye vanndamp i luften, sier vi at luftfuktigheten er høy. Når luften er så full av vanndamp at den ikke kan holde på mer, sier vi at luften er mettet av vanndamp, eller at luftfuktigheten er 100 %. Tilføres det mer fuktighet da, vil det formes dråper og vi får tåke.

Om dette skjer høyt oppe i luften, kaller vi tåken for skyer. Eller om vi snur på det:

Tåke er skyer som dannes nær bakken

Hvor mye damp som kan være i luften uten at det formes dråper, varierer med lufttemperaturen. Høy temperatur gjør at luften kan holde på mer vann. Det er egentlig det samme prinsippet som gjør at vi kan løse mer sukker i varmt vann enn i kaldt.

Hvordan lages tåke da?
Tåke oppstår når varm, fuktig luft kjøles ned. Vanndampen som er løst i luften former bittesmå dråper fordi luften ikke lengre er varm nok til å holde på all fuktigheten.

Etter hvert som dråpene vokser i størrelse, tar tyngdekraften tak i dem og drar dem ned på bakken. Og når forholdene ute er som nå, med frossen mark, dannes det rimfrost og is når dråpene legger seg. Resultatet havner ofte i nyhetene: Kombinasjonen glatt føre og dårlig sikt øker risikoen for ulykker.

Utfordringen blir da å ha et klart hode når man ellers er omtåket. Om du synes denne artikkelen var tåkete, eller om du er av dem som liker å snakke om været med en utpreget besserwissermine, er denne artikkelen noe for deg.

 

Read More

De fleste har opplevd det: En hektisk morgen etter en litt for lang økt med snoozeknappen. Hvor skal man innhente den tapte tiden? Om du dropper hårvask og føning, klarer du det kanskje. Da kan tørrshampoo være løsningen.

Men hva er tørrshampoo, og hvordan virker den?
Svaret ligger selvfølgelig i hva som gjør håret skittent. Håret skitnes til av cellerester fra hodebunnen, kjemikalier og støv i lufta, hårprodukter og svette. Når alt dette løser seg i oljen fra kjertlene i hodebunnen, blir håret klebrig og stripete.

Så hva gjør tørrshampooen?
Du har kanskje lest om 1700-tallets pudrede parykker? Tørrshampoo er nåtidens versjon. Pudder kan være talkum, stivelse eller et annet absorberende pulver.

Det trekker til seg olje og fuktighet.

Tørrshampooen trekker altså til seg oljen i håret, og med den mye av det som ellers gjør håret skittent. Når du så børster ut overskuddet av tørrshampooen, følger en del av skitten med, og håret ser rent ut.

Litt tilsatt parfyme gjør at det lukter rent også.

Hva bør du ikke gjøre:
Om man overdriver bruken, vil det etter hvert bygge seg opp rester av tørrshampoo og skitt i håret. Da blir effekten neppe så glamorøs som man håper på.

Vil du bli ekspert på tørrshampoo (hvorfor ikke…?) finner du massevis av info på engelsk her.

[Merk: Dette innlegget er ikke sponset av Proffs tørrshampoo på noen som helst måte.]

Foto: Ramona Zachariassen

Read More

INSPIRIA science center er et nytt vitensenter i Sarpsborg. Hos oss kan du leke og samtidig lære –

vi kaller det for moro med mening.

Foto: vikfoto.no

På bloggen vår kan du hente inspirasjon til å se, lære og bruke naturvitenskap i din hverdag! Her vil du oppdage nye ting, som du ikke visste at du ikke visste. 😉

Andre temaer vi på INSPIRIA bryr oss om er: helse, miljø og energi.

Vi har som mål at du skal lære noe av alle innleggene vi poster. Vi ønsker å gi deg nye perspektiv! Hvis du ikke har lært noe nytt etter å ha lest, må du si fra til oss.

Dagens perspektiv:

Visste du at kroppen din er laget av rundt 60 forskjellige grunnstoffer? De ti viktigste er:

 

Read More