Archive
Perspektiv

Hvor går grensene for vår viten? Finnes det noe vi kan vite med sikkerhet? Er vårt verdensbilde korrekt? Er det mulig å definere et objekt eller et fenomen fullstendig og objektivt?

Urmennesket
Mennesket er et nysgjerrig vesen. Vi har gjennom alle tider prøvd å forstå verden rundt oss, og de fenomenene vi har observert. Vår utforskertrang og vår evne til å trekke logiske konklusjoner i sammensatte og kompliserte situasjoner har ikke bare tilfredsstilt nysgjerrigheten vår, men vært en forutsetning for vår overlevelse som art.

Ordet forskning var neppe i vokabularet til urmennesket, men det var nettopp forskning og eksperimentering som sto på dagsorden når det for eksempel var tid for planleggingen av jakten på byttedyr. Før jakten måtte de åpenbart vurdere hvilke våpen og redskap de hadde tilgjengelige, samt finne den mest optimale bruken av dem. Hvilke byttedyr var i nærheten, og hvilke farer måtte de passe seg for? Skulle de gå samlet i én gruppe, eller kunne det være en bedre taktikk å dele seg opp i mindre grupper?

shutterstock_100565722

Kan det ha vært et svært tålmodig urmenneske som etter mange dagers observasjon av en mammutflokk forsto at mammuten kunne beseires uten bruk av våpen i det han så en mammut bli jaget utfor en klippe av en gruppe rovdyr? Kan det være at de fant ut tallet på minimum antall jegere som trengtes for å beseire en mammut. Kanskje var det viktig at de også beveget seg i en bestemt formasjon under angrepet? Kan det være at medbrakte stokker og andre redskaper som lagde lyd, i tillegg til jegernes egne krigshyl, var nødvendige for å skremme mammuten tilstrekkelig?

Vi vet ikke sikkert. Men vi vet at urmennesket observerte naturen rundt seg, og handlet deretter. Nye våpen og redskaper ble laget, nye klær og måter å tilberede og lagre maten på ble stadig mer finurlige avhengig av hvilke utfordringer naturen gav oss. Mennesket viste seg meget tilpasningsdyktig, og det var nettopp denne evnen som etter hvert gjorde oss til den mest fremgangsrike arten på jordkloden.

Tilpasningsdyktighet krever nysgjerrighet, mot, intelligens og et sterkt overlevelsesinstinkt. Det er ikke nok å være klok hvis man ikke samtidig er villig til å risikere noe for økt visdom. På den andre siden er det ikke nok med nysgjerrighet og mot, fordi dristighet alene uten klokskap kan føre til en altfor tidlig død.

Kunnskap
Den gangen, som i dag, ervervet vi oss stadig mer kunnskap om naturen. Noen forskere har tom. forsøkt å kvantifisere den mengden kunnskap vi besitter, og har funnet at menneskehetens evne til å erverve seg kunnskap vokser eksponentielt med tiden. Og kunnskap er en forutsetning for den teknologiske utviklingen – jo mer vi vet, desto raskere utvikler vi ny teknologi.

Da det for 200 år siden var mulig å være ekspert i naturvitenskap generelt, er dette i dag en umulighet nettopp pga. den enorme mengden informasjon vi besitter innenfor hvert naturvitenskaplig felt. Det ble naturlig å dele naturvitenskapene inn i 5 hovedkategorier: astronomi, fysikk, kjemi, biologi og geologi, der hver kategori igjen består av en rekke underkategorier.

Men selv med denne inndelingen er det i dag umulig å være ekspert innenfor bare en av disse kategoriene. Man kan ikke være ekspert i biologi, men vier man livet sitt til å studere melkesyrebakterier kan man kanskje så vidt kalle seg ekspert innenfor dette området. Det samme gjelder for de andre kategoriene. Det finnes ingen eksperter på astronomi lengre, men det går an å være ekspert innenfor temaet elektrisk ledningsevne i nøytronstjerner.

shutterstock_56794369

Sannhet
Men hva er egentlig kunnskap? Svaret virker kanskje opplagt? En folkelig definisjon kunne være noe sånt som at kunnskap er det vi faktisk vet. Men hva er det vi vet? Vel… vi vet for eksempel at Jorda ikke er flat, men rund som en kule. Vi vet at Jorda har én måne, som sammen med Jorda går i bane rundt sola vår. Dette kaller vi kunnskap.

Men kunnskapsbegrepet er ikke alltid like enkelt å forholde seg til. Jorda har nesten en perfekt kuleform, men bare nesten. Så, strengt tatt, er det ikke sant at Jorda har form som en kule. Den har høye fjell og dype daler som viser det. Er det mulig å finne den hele og fulle objektive sannheten om et objekt eller et fenomen.

jordklode2

Den endelige definisjon?
I hvilken grad er vårt verdensbilde korrekt?

La oss først rette blikket vårt ut mot stjernene og galaksene våre. I et vanlig linse- og speilteleskop kan vi se mange stjerner og galakser i flere forskjellige, flotte fargekombinasjoner. Vi kan se dem i rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett – fargespekteret for lys som er synlig for det menneskelige øyet.

Men lysende himmelobjekter kan sende ut stråling fra hele det elektromagnetiske spekteret, stråling øyet vårt ikke kan sanse direkte. De flotteste bildene av stjernetåker og supernovaer vi ser illustrert i magasiner kan være bilder av objekter slik de ser ut i det infrarøde spekteret, i radiobølgeområdet, i røntgenstråleområdet eller i et gammaspekter. Det menneskelige øyet ville ikke sett noen i disse spektraene om vi ikke hadde fargelagt denne strålingen til farger som vårt øye kan se. Det betyr altså at mange bilder av fenomener i verdensrommet ikke egentlig ser ut slik de er fremstilt. Vi fargelegger det usynlige slik at vi skal kunne se det.

stjerner

Men hvordan ”ser” et objekt ut som sender fra seg stråling i hele det elektromagnetiske spekteret? Slik vi ser det med våre øyne? Eller kanskje er det nærmeste vi kommer et godt ”bilde” å inkludere alle typene stråling, og fargelegge det som er usynlig for oss? Og hva med annen type stråling eller fotoner vi ennå ikke kan måle godt slik som mulige gravitoner, nøytrinoer, svart materie? Vi jukser ikke, vi gjør bare så godt vi kan når vi skal illustrere naturen, men det er viktig at vi er klar over hvilke metoder og hvilken teknologi vi bruker som en nyttig forlengelse av vårt ringe sanseapparat for å illustrere verden rundt oss.

Objektivitet – et spørsmål om fokus
La oss utføre et lite tankeeksperiment. Vi tenker oss at vi har fått i oppgave å definere sitrusfrukten lime på en vitenskaplig, objektiv og fullstendig måte. Fullt og helt.

Vi har all mulig teknologi og ressurser tilgjengelig. Vi kan benytte oss av alle mulige oppslagsverk, internett, vitenskapsmenn innenfor biologi, kjemi, fysikk, matematikk… eksperter innenfor alle felt som kunne være relevante for oppgaven.

Jeg sitter med en nylig innkjøpt lime foran meg. Den er mørkegrønn på den ene siden og lysegrønn på den andre. Den er ganske rund, mer kuleformet enn ellipseformet, men er hverken en perfekt kule eller en ellipsoide. Overflaten er ganske glatt og flat, men ser jeg nærmere etter finner jeg små fordypninger i skallet, nesten som små groper etter meteorittnedslag på himmellegemer i verdensrommet. Så formen er det vi får kalle irregulær, men likevel relativt rund.

lime

I tillegg ser jeg at den ene enden av skallet er formet i en kort, spydspisslignende form, mens den i andre enden har en tørr ring med en dypere grop i midten, der limen har hengt fast i treet. Dette noe av hva jeg klarer å registrere med mine egne sanser.

Nå ønsker jeg å bruke teknologi til å skanne limen i 3 dimensjoner, og får fram meget nøyaktige data på hele geometrien til frukten min på en PC-skjerm. Jeg bruker dataprogrammet til å regne ut volumet, men ønsker å dobbeltsjekke beregningen av volumet med en annen metode. Jeg senker limen ned i en kolbe med vann. Ikke en hvilken som helst kolbe. Kolben er utstyrt med et regneverktøy, som digitalt beregner volumforandringer.

Men resultatene fra de to volumberegningene er ikke like?

Ved nærmere ettersyn ser jeg at den nedsenkede limen har små luftbobler i enkelte av fordypningene i skallet, og regneprogrammet som brukte resultatene fra skanningen har en nedre grense for små groper den klarer å oppdage. Begge metodene har altså åpenbare feilkilder ved første inspeksjon, og det finnes sikkert flere. Vel… i et menneskes dagligliv kan vi knapt se noe problem ved slike små avvik, men hva om det faktisk var helt avgjørende å finne volumet til limen med 100 desimalers nøyaktighet? Hva om…?

Jeg lar volumberegningene ligge, og ønsker å finne ut av hva den består av kjemisk sett. Jeg sender først en bit av skallet til et laboratorium, og får tilbake en fullstendig analyse av hvilke stoffer, og i hvilke relative mengder de finnes i frukten min. Men har jeg definert, kjemisk sett hva et lime-skall består av? En lime gjennomgår jo en modningsprosess. Fra limen begynte å vokse på treet, til den havnet i butikkhyllene, til jeg plasserte den på pulten foran meg, og etter at den har havnet i boksen for resirkulering gjennomgår limen sitt eget livsløp: fra umoden, til perfekt moden, og til overmoden og råtten frukt finner vi i en kontinuerlig endring i det kjemiske innholdet. Og hvordan innvirker klima og jordsmonnet, der limen vokser, inn på fruktens kjemiske spekter? Det kjemiske innholdet er en funksjon av flere parametre i omgivelsene. Og merk at vi kun har analysert selve skallet så langt.

La oss endre fokus, slik overskriften i kapittelet antyder er viktig. Ja, vi kan analysere, med høy grad av nøyaktighet, hva en lime består av og hvilken form, farge og vekt den har. Men vi kan ikke gjøre dette 100 % presist. Vi kan også klassifisere dens plass i planteriket. Men er dette nok?

I den vestlige verden bruker vi som oftest lime til å sette en ekstra spiss på smaken til matretter eller noe vi drikker. For oss er den ikke viktig som næringsmiddel og matkilde. Men hva ville en lime være for en dehydrert, utsultet stakkar som ikke har sett vått eller tørt på mange dager? Jo, som livsnødvendig. Smak ville være uvesentlig, mens vann- og næringsinnhold ville være de klart viktigste parametrene.

La oss gå enda lengre. Hva ville en eventuell utenomjordisk sivilisasjon ønsket å vite om en lime? Kanskje ville våre undersøkelser og resultater så langt være helt irrelevante for dem.

De ville kanskje vite hva som reflekteres fra limen dersom du utsetter den for forskjellige typer elektromagnetisk stråling. Hva er det høyeste trykket du kan utsette den for slik at den etter en tid går tilbake til sin opprinnelige form. Hvor høyt trykk må til for at den knuses. Hva er friksjonkoeffisienten. Hva er energiinnholdet hvis den konsumeres, og hvor mye energi får du ut av den hvis hele limen konverteres til ren energi. Hva skjer med limen hvis du sender den inn i et svart hull. Er den giftig eller farlig for dem på en eller annen måte. Kan den inneholde en åndelig kraft. Blir de lykkelige dersom de tar på den. Kan den gi svaret på Meningen med Livet. Er limen en del av nøkkelen til hvordan Universet ble skapt eller hvordan det Universet ender sitt liv.

Det finnes et uendelig antall spørsmål som kan stilles om en ringe lime avhengig av hvilket fokus man har. Spørsmålet blir til slutt: kan man egentlig definere noe som helst objektivt og nøytralt, helt nøyaktig og med alle relevante parametre som kan tenkes?

Mens jeg funderer over dette tar jeg fram et glass, henter en neve frisk mynte ute i hagen min, heller oppi 2 ss sukker og moser blandingen. Til slutt tilsetter jeg 4 cl god rom og 8 cl sodavann, knuser litt is og presser ut all saften av limen som tilsettes drinken.

Jeg setter meg godt til rette og nyter en herlig Mojito-drink…

IMG_3718

Skrevet av Kristian Heide, formidler og fysiker/matematiker, INSPIRIA science center

Read More

Vår strålende sommer!
Denne sommeren har vært fantastisk og den beste på flere år! Snart er det over og høsten nærmer seg. Men ikke riktig ennå. I følge meteorologene skal vi (i alle fall her i sør-øst) få kjenne den deilige sommervarmen noen dager til! Nydelig tenker nok de fleste, for de fleste av oss elsker vel sola. 🙂 Vi trenger den også for å holde oss friske.

Sola er vår viktigste kilde til vitamin D for å styrke beinbygningen og en rekke andre viktige prosesser i kroppen. Vi blir også i bedre humør og får mer overskudd. Bakdelen er at for mye sol kan føre til at vi blir syke. I verste fall får hudkreft dersom vi overdriver solingen og ikke beskytter oss på riktig måte.

Skyggejakten – konkurranse for 9. og 10. trinn.
På INSPIRIA har vi en skolekonkurranse for ungdomsskolens 8. og 9. trinn som pågår nå. Den heter SKYGGEJAKTEN og handler om – ja nettopp skygge for å beskytte barn og unge mot for mye sol. Det å ha muligheten til å gå i skyggen deler av dagen er svært viktig og jo yngre man er, jo viktigere er det. Vi er så heldige at vi har fått støtte fra Gjensidigestiftelse til å gjennomføre dette hos oss!

Sjekk ut videosnutten vi laget:

Hudkreft
Hudkreft er den nest vanligste kreftformen i Norge, hos begge kjønn og antall tilfeller øker stadig. De som forsker på dette mener det skyldes at vi har endret sol-vanene vår; vi reiser oftere til syden, blir oftere solbrente og soler oss i solarium. Norge ligger faktisk på 4 plass i verden i antall hudkreft tilfeller pr. år – til tross for at vi har såpass lite sol! De gode solstrålene kan altså bli onde i store doser.  UV-strålene fra sola er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys. UV-stråling deles inn i UVA-, UVB- og UVC-stråling, ut fra hvor energirik den er. Jo kortere frekvens, desto høyere energi.

Hva har betydning for UV-strålingen som når jorda?

  • Tykkelsen på skydekket – jo tykkere skydekke, desto mindre UV
  • Tykkelsen på ozonlaget – jo tykkere ozon, desto mindre UV
  • Hvor høyt på himmelen sola står, noe som avhenger av breddegrad, årstid og tid på dagen – høy sol gir mer UV
  • Refleksjon fra snø og vann – UV-strålingen er høyere ved vannet og når det er snø

Du kan lese mer om UV-stråler her: Hva er UV-stråling? – Statens strålevern

hender-barn_m

Bilde lånt fra Kreftforeningens nettbutikk.

Her ser du bilde av «magiske» UV-perler som er hvite, men som får masse farger når de utsettes for UV-stråler. Disse kan kjøpes på nett og kan jo være en super bursdagsgave. Rimelige er de også!

Hvor mye kan vi da være i sola uten å bli syke? Heldigvis er hudkreft den kreftformen som lettest kan forebygges. Faktisk 90-95% av alle tilfeller kan forebygges. Kreftforeningen anbefaler følgende solvett-regler:

  1. Ta pauser fra sola – unngå å bli solbrent
  2. Bruk klær, solhatt og solbriller
  3. Bruk solkrem med minst faktor 15
  4. Unngå solarium – det øker risikoen for føflekkreft

Du kan lese mer om dette her: Sol, solarium og kreft – Kreftforeningen

MEN, selv om dette er litt trist lesing er det GODE NYHETER på vei.
Nylig oppdaget norske forskere en mikroorganisme som kan bli nyttig i framtidens solkrem. Bakterien, som har det latinske navnet Micrococcus luteus, lever i Trondheimsfjorden og har en egenskap som er både sjelden og ettertraktet i kosmetisk og medisinsk sammenheng: Den har et pigment som kan absorbere UV-ståler med lang bølgelengde (350 – 475 nanometer).

6381655745_79a9186f81

Illustrasjonsfoto: Flickr, Nathan Reading, (CC BY 2.0)

UV-stråler med lang bølgelengde er nettopp assosiert med flere typer hud- og føflekk-kreft. I dag finnes det ikke solkremer som klarer å filtrere ut denne typen stråler. Men nå har det norske selskapet Promar as tatt ut patenter på å både produsere og å bruke det lysfiltrerende stoffet fra bakterien i framtidens solkrem. Det har de gjort ved hjelp av forskere fra SINTEF. «Strålende» nyheter, bokstavelig talt!

Her kan du lese mer om dette: Lager supersolkrem av fjord-bakterie | Gemini

Så selv om sommeren er på hell – husk å beskytte deg ennå litt til, siden på fjellet til vinteren og i påskesola når den tid kommer 🙂

Fortsatt god sommer og nyt sola med måte!

Forfatter: Trine Øiestad-Waglen

Read More

drittvår

Endelig er våren i lufta! Et lett søtlig drag av løvet som falt i fjor blandes med forventningen om deilig duft av vårblomster… Men vent nå litt… Hva er dette? Spy? Avføring? Ææææsj!!!

Vi kan ikke skylde på late hundeeiere
Det er mye som dukker fram under snøen som stadig smelter unna. Og når man står der i stanken som ofte kommer om våren, er det kanskje lett å skylde på noen av de mest synlige luktkildene snøsmeltingen avslører. Hundeeiernes synder fra vinteren som gikk, er ikke særlig delikate der de ligger, og lukter vondt. Dette vet vi. Men uansett hvor ekkelt hundebæsj er, kan ikke late hundeeiere få hele skylda for den uønskede vårlukten. De som har skylden for lukta er små og usynlige, og kommer neppe heller til å ta ansvar med poser i lommene.

vårdritt

Det er jordbakteriene som har skylden! 
Den største kilden til vond lukt om våren er faktisk jordbakterier. Som navnet sier, lever de i jorden. Det er ikke så enkelt om vinteren, når vann og is tetter porer og stenger luft og friskt vann ute. Det fører til mangel på oksygen. De fleste organismer skaffer seg energi til livsprosessene ved å forbrenne karbohydrater eller liknende med oksygen. Når det ikke finnes nok oksygen, må organismen bruke alternative metoder, eller dø.

Melkesyre – et oksygenfritt alternativ
Til og med menneskekroppen har et slikt oksygenfritt alternativ til bruk i nødstilfeller. Du har sikkert opplevd å løpe så fort og lenge at det begynner å svi i musklene. Det som svir er melkesyre. Melkesyren dannes når musklene bruker energi så fort at kroppen ikke klarer å skaffe oksygen raskt nok. Da startes et alternativ til forbrenning i musklene. Glukose spaltes til melkesyre i stedet for å forbrennes. Dette gir energi, men det gir mye mindre energi enn forbrenning, og cellene blir ikke kvitt melkesyren. Etter hvert blir det så mye melkesyre at musklene hemmes og vi opplever smerte. Dette er en kortvarig nødløsning til spurtbruk.

vårdr
Det er vel fint å sitte i skolegården uten drittlukt?

Det er smørsyren som lukter
Jordbakteriene trenger en mer permanent løsning enn muskelcellene våre. De benytter seg av en oksygenfri prosess, litt som melkesyreprosessen hos oss, men som gir 50 % mer energi. I motsetning til muskelcellene våre, kan bakteriene skille ut sine biprodukter og fortsette prosessen så lenge de får tak i karbohydrater. Det som er litt dumt, er at biproduktet av denne prosessen ikke er melkesyre, som ikke lukter så mye, men smørsyre, som lukter…

For å si det sånn: Smørsyre er et av de stoffene som får spy og bæsj til å lukte vondt. Skikkelig vondt. I tillegg finnes det bakterier som klarer seg uten oksygen nede i gjørma som danner hydrogensulfid, en gass som lukter råtne egg. Eller rettere sagt: Gassen som gir lukt til råtne egg. I tarmene til både mennesker og dyr finnes bakterier som lager begge disse stoffene, derfor er lukten kjent.

Det går heldigvis over
Når snøen trekker seg tilbake, og jordsmonnet tiner, frigjøres smørsyren og hydrogensulfidet som har bygget seg opp gjennom vinteren. Dermed vil det i en periode lukte ganske ille, helt til jorden er luftet ut for disse stoffene. Vi merker det særlig når større arealer har vært dekket av tett is store deler av vinteren. Men SÅ, når isen har smeltet, bakken har tørket opp og jorden er luftet ut, kommer duften av blomster og alle de gode, søte luktene som gjør at vi skjønner at sommeren snart er her.

Read More

Muffins lukter ganske godt, synes jeg. Men verden er full av ting som lukter ille. Riktig ille. Noen saker lukter til og med så ille at man brekker seg. Men er ikke det litt rart? Hvorfor brekker noen seg av en lukt og andre ikke? Hva er luktesansen egentlig godt for?

Flickr: Marufish, (CC BY-SA 2.0)

Luktesansen er komplisert
Det vi vet om luktesansen er at mennesker har ca. 12 millioner lukteceller og kan lukte over 10 000 forskjellige stoffer, selv om vi bare har ca. 10 cm2 med lukteorgan i nesen. Noen hunderaser har inntil 17 ganger så stor overflate i sitt lukteorgan. Men så har de jo også større neser…
Lukt består av kjemiske molekyler i luften vi puster inn, og hver del av et slikt luktmolekyl gjenkjennes av flere ulike lukteceller. Luktecellene sender en mengde luktsignaler til hjerne, der det dannes en luktprofil som kan gjenkjennes om vi lukter samme stoff igjen.

Følelser kan lukte godt
Luktesenteret er en del av den eldste delen av hjernen (det limbiske systemet, som det kalles), og er nært knyttet til hukommelsen og følelsene. Kjente lukter har en egen evne til å få fram minner og følelser, noe du kanskje har merket? Enkelte lukter bringer øyeblikkelig opp minner: Sommer på hytta til besteforeldrene, kosedyret vi hadde som liten… De aller fleste av oss har noen lukter som får fram minner og følelser.

Flickr: DarrelBirkett, (CC BY 2.0)

Den ubevisste sansen
Noe av det interessante med luktesansen, er nettopp det at den er så nært knyttet til det limbiske systemet i hjernen, som styrer følelser, instinktive reaksjoner og minner, og i liten grad ser ut til å være knyttet til den bevisst tenkende delen av hjernen. Likevel kan responsen på lukt læres. Vi lærer små barn at bæsj er æsj, selv om helt små barn i noen tilfeller ikke ser ut til å ha noen negativ respons knyttet til lukten. Responsen på lukt er direkte, om den er instinktiv eller tillært. Og nye lukter kan være umulige å beskrive, nettopp fordi luktesansen lever sitt eget liv, litt avkoblet fra den bevisst tenkende delen av hjernen, der logikken og språkevnen bor.

God lukt, gode følelser
Det som lukter godt er gjerne knyttet til positive opplevelser. Det er kanskje derfor vi synes det lukter godt. Muffins og kaker, god mat, blomstereng, solkrem… Alle disse luktene bør vekke gode følelser hos de fleste. Og lukt er veldig sterkt knyttet til følelser. Det som er mest interessant er kanskje lukter som vekker vonde følelser. Og her har luktesansen vår en del evolusjonære tilpasninger.

Lukt og overlevelse
Hovedtanken bak evolusjonsteorien er at arvelige trekk som gir bedre evne til overlevelse, vil forsterkes i en art over tid. Noen ting bør vi holde oss unna om vi ønsker å holde oss friske og i live. Ofte lukter slike ting ubehagelig: Oppkast, avføring, råtten mat … I dag kjenner vi til bakterier og smittekilder og vet i stor grad hvordan vi skal beskytte oss mot disse, uten at vi trenger en instinktiv måte å unngå dem på. Før den moderne tidsalderen hjalp luktesansen oss. Og siden den ikke er sterkt knyttet til den bevisst tenkende delen av hjernen, men tar raskeste vei til følelser og minner, er responsen på lukt temmelig umiddelbar. Mennesker som lar være å spise bedervet kjøtt og unngår smittekilder til sykdom lever gjerne lengre enn de som utsetter seg selv for slikt.

Flickr: Gotosira, (CC BY 2.0)

Garvet luktesans
Så det er naturlig at man blir uggen av lukten av oppkast. Og det er normalt å reagere med avsky på lukten i et grisefjøs. Allikevel klarer noen å jobbe både med å vaske syke pasienter og som grisebønder. Her kommer dette med tillært respons inn. Man kan venne seg til lukt, selv om den virker grusom i utgangspunktet. De som garvet skinn i middelalderen, for eksempel, brukte gjerne avføring fra fugler og hunder for å mykne dyrehudene de levde av å selge. Lukten er vanskelig å forestille seg, men vi vet at den var grusom. Garverne utgjorde et slags eget samfunn, gjerne utenfor byene, og ingen ved sine fulle fem giftet seg med en garver. Men garverne selv lot seg ikke affisere av lukten.

Overbelastede sanser
Om man oppholder seg lenge nok i en bestemt lukt, slutter hjernen å reagere på lukten. På denne måten kan man tilpasse seg lukt som i utgangspunktet er ubehagelig. Om man er på besøk i et grisefjøs, for eksempel. Etter en stund med undertrykkelse av brekninger og kvalme, forsvinner behovet. Helt til man går ut og skal inn igjen. Da må man kanskje gjennom det hele på nytt. Mengden med nervesignaler fra luktecellene i nesen for en bestemt luktprofil avtar raskt. Etter et minutt har signalmengden minket med rundt 90 %. I praksis merker vi bare nye dufter, mens vi nærmest blir immune mot vedvarende lukt. Siden reaksjon på lukt til en viss grad er tillært, er det sånn at noen mennesker ikke lar seg affisere av lukt som gir andre brekninger.

Og muffins?
Her er jeg blank, gitt. Hvorfor det at noe «lukter muffins» brukes om ting som er litt mistenkelige, aner jeg ikke. Det får noen andre svare på. Jeg synes muffins lukter godt, jeg…

Kilder: (På engelsk)

http://en.wikipedia.org/wiki/Olfaction

http://health.howstuffworks.com/human-body/systems/nose-throat/question139.htm

http://www.prolitec.com/science_of_smell.htm

http://www.tsbvi.edu/seehear/summer05/smell.htm

Illustrert Vitenskap nr. 15, 2012

Read More

Vi synes optiske illusjoner er kjempespennende. Sjekk ut denne videoen, og se hvordan de pene kjendisene blir stygge uten at det er gjort noe med bildene.

Read More

I utgangspunktet er dette vanskelig å svare på av flere grunner: Det finnes lite statistikk om temaet på verdensbasis, det er i beskjeden grad drevet forskning på området og mange av historiene som finnes om folk som er truffet av lynet er vanskelige å få dokumentert på en tilfredsstillende måte.

Snowpeak (CC BY 2.0)

Sær statistikk
Om vi begynner med statistikken: Her må vi til USA. Der er det ført statistikk siden 1959, mangelfullt i følge NASA, men det er det vi har. Statistikken viser at mellom 1959 og 1994 ble 3239 mennesker drept av lynnedslag i USA. 84 % av disse var menn. I samme periode ble 9818 skadet av lynnedslag. Av disse var 82 % menn.

Liker lynet testosteron?
82 % er jo en statistisk signifikant andel, noe som kunne støttet en hypotese om at menn lettere tiltrekker seg lyn enn kvinner. Men som i all forskning gjelder det å holde tunga rett i munnen når man tolker statistikk. Det kan finnes andre årsaker til at menn oftere treffes av lyn enn kvinner. Grunnen til at menn blir truffet av lyn fire ganger så ofte som kvinner i USA, kan skyldes at menn oftere befinner seg utendørs i stormvær, enten i jobbsammenheng eller i forbindelse med fritidssysler. Utendørs arbeid, golf, baseball, fotball, jakt og fiske har vært, og er fortsatt, mannsdominerte områder i USA. Her ligger nok mye av forklaringen, for den viktigste faktoren som må være tilstede for å bli truffet av lynet, er at man befinner seg utendørs når det er tordenvær. Jeg er ganske sikker på at om man sammenlikner tallene her, vil man finne en signifikant sammenheng. Kanskje noen alt har gjort det, ikke vet jeg.

En ubehagelig verdensrekord
Roy Sullivan hadde verdensrekord i å bli truffet av lyn og overleve. Han ble i følge Guinness rekordbok truffet 7 ganger og overlevde alle. Årsaken? Han jobbet som en slags oppsynsmann i en av USAs mest stormrammede nasjonalparker. Dermed var han veldig ofte på feil sted til feil tid, hvilket tilsynelatende sammenfaller med kjønnsstatistikken for lynnedslagsofre i USA. Men blir man truffet av lyn 7 ganger må det jo være lett å tro at ondsinnede, høyere makter står bak. Sannsynligheten for å bli truffet av lyn er jo så liten… Problemet med denne sannsynligheten er at den ikke tar utgangspunkt i at man befinner seg i en storm, men viser den generelle sannsynligheten for gjennomsnittsbefolkningen. Roy Sullivan var ikke gjennomsnittlig på grunn av jobben sin.

Ikke bad med paraply eller spill søndagsgolf i Florida
Det finnes likhetstrekk mellom ofre for lynnedslag. Den amerikanske statistikken viser at mange ofre enten befant seg i åpne områder, nettopp hadde badet (i hav eller innsjø), holdt i en paraply eller andre metallobjekter. Størst sannsynlighet for å bli truffet av lyn i USA har du dersom du spiller golf i Florida, rundt firetiden på ettermiddagen en søndag i juli. Da er sannsynligheten for å bli truffet dobbelt så høy som noe annet sted eller tidspunkt i USA. Årsaken: Stormsesong og ferietid med golfspillere på store åpne områder. Forskning viser også at i visse værtyper er sannsynlighetene for at lynet slår ned i et menneske eller en bronsestatue like store, selv uten at mennesket holder i et metallobjekt.

Veggiefrog (CC BY 2.0)

Hva sier forskningen?
Studiet av effekten lynnedslag har på menneskekroppen kalles keuranopatologi, mens studiet av faktiske lynskader på mennesker utsatt for lyn kalles keuranomedisin. Disse forskningsområdene er svært små i verdenssammenheng. Bare en håndfull mennesker i verden regnes som eksperter innen disse områdene. De som overlever lynnedslag reddes av et fenomen som kalles «external flashover». Da passerer lynet utvendig på kroppen, gjerne gjennom våte klær. Om hjertet ikke stopper, eller settes i gang raskt nok, kan man overleve. Det finnes tilsynelatende ikke forskning som viser at noen enkeltmennesker er mer utsatt for lyn enn andre.

Så hva er konklusjonen?
Det finnes ikke forskningsmateriale som understøtter noen hypotese om at enkelte mennesker tiltrekker seg lyn. Derimot finnes det et relativt bra materiale som viser at tidspunkt og sted er de avgjørende faktorene for hvorvidt man risikerer å bli truffet av lyn eller ikke. De dokumenterte tilfellene viser at de som blir truffet av lyn som oftest befinner seg i situasjoner der faren for å bli truffet av lyn er høy. Knapt noen overraskelse.

Her kan du lese mer statistikk fra USA. 

For (litt skremmende) info om hvordan man unngår å bli truffet av lyn kan du gå til struckbylightning.org.

Jeg ødelegger vel ikke for noen om jeg sier at det å unngå tordenvær eller holde seg innendørs kommer høyt opp på lista over ting man bør gjøre for å være trygg. Her finner du også løpende statistikk for antall lynnedslagsofre inneværende år.

Read More

Egg har en spesiell plass i vårt kosthold. Men vet du egentlig hvor lang koketid du trenger for å få egget akkurat slik du vil ha det? Bløt eller hard plomme? Hvordan ser eggehviten til ett friskt egg ut? Hvorfor sprekker egget når du legger det i kokende vann, noen ganger? Har du ikke alltid ønsket deg et verktøy for å hjelpe deg å beregne akkurat dette?

Mens du venter på at egget skal koke, kan du finne svar på alle spørsmålene og hvordan koke det perfekte egget nedenfor.

Velbekomme!


Bilde: Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Skal du forstå kunsten å koke et egg må du forstå hvordan egget er bygd opp.
Eggehviten utgjør den største delen av eggets vekt; omtrent 2/3. Eggehviten endrer karakter over tid. Hviten til et friskt egg er tåkete fordi den inneholder karbondioksid. Denne forsvinner etter hvert ut og hviten blir med det klarere, men også mer tyntflytende. Dette er viktig for hvordan du koker egget! Mens friske eggehviter koagulerer (stivner og bli hvitt) i temperaturområdet 62-65 ºC, så vil eldre egg koagulere ved lavere temperatur. Det tar derfor litt mer tid å koke et ferskt egg.

Plommen utgjør omtrent 1/3 av eggets vekt.
Denne inneholder alt fettet i egget, halvparten av proteinene og i tillegg vitamin A, D og E. Plommen koagulerer ved noe høyere temperaturer enn hviten, typisk fra 65 til 70 ºC. Da ser vi med en gang problemet. Den ytre hviten koagulerer ved lavere temperatur enn den indre plommen og koker du egget så får du jo nødvendigvis en temperaturgradient som er motsatt. For at gulen skal være ved 70 ºC må hviten være enda varmere og det har konsekvenser for smak og konsistens.

Mange vil si at koketiden for et bløtkokt egg er 3-6 min, og 8-10 min for et hardkokt egg.
Vil du ha halvbløt plomme koker du dermed egget i 6-8 minutter. Dette holder for de aller fleste av oss, men det kan gjøres bedre.

Hva mer bør man ta hensyn til?
Har størrelsen på egget noe å si? Hva med temperaturen på egget før man putter det i vannet? Vanligvis tar man egget direkte ut av kjøleskapet, men hva om egget er romtemperert før du putter det i vannet? Det har vel også en effekt på koketiden? Dessuten; skal du putte egget i kaldt vann eller kokende vann og når starter du klokka? Skal tiden beregnes fra når du skrur på plata, eller fra når vannet begynner å koke? Og til sist; har mengden vann noe å si?

Svaret på det siste spørsmålet er nei.
Dette fordi vi forutsetter at mengden vann i kjelen er så stor at vanntemperaturen ikke synker når egget legges i. Men de andre faktorene er reelle nok og det finnes faktisk en formel som gir deg den riktige koketid og hvor alle størrelsene vi har vurdert over går inn. Koketiden avhenger av eggets omkrets, temperaturen på egget i utgangspunktet, hvilken type plomme du ønsker deg og temperaturen i vannet (avhenger av høyde over havet). Bløtkokte egg tilsvarer plommetemperatur på 65 ºC, hardkokte tilsvarer 85 ºC. Og så kan du jo velge et perfekt kokt egg for deg innen dette temperaturområdet!

Formelen er:


Bilde: Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Ble du skremt av formelen?
Ikke fortvil – her kommer en liten forklaring t =tid, c= eggets omkrets oppgitt i cm, T=temperatur Altså; du finner tiden du skal koke egget ved å plotte inn omkrets, temperatur på vannet og ønsket temperatur på plommen i formelen.

Du kan til og med bruke formelen for å finne ut hvordan du skaffer deg et passe kokt egg på Galdhøpiggen. Er du til fjells så koker jo vannet ved lavere temperatur enn ved havets overflate, og dermed tar det lengre tid.

PS: Formelen virker bare dersom du putter egget rett i det kokende vannet.
Putter du egget direkte i kaldt vann og så slår på plata blir det vanskelig å koke egget med den presisjon som skal til for at egget blir som ønsket. Når koketiden er ute bør egget avkjøles med en gang. Da er det bare en ting som gjenstår. Du må unngå at egget sprekker!

Første regel – ikke slipp egget i kokene vann uten videre!
Det er en luftlomme i den butte enden av egget og denne luften må få tid til å forsvinne ut gjennom porene i eggeskallet. Slipper du egget i kokende vann utvider hviten og plommen seg fortere enn luften kan forsvinne og dermed bør du lage et lite hull i den butte enden før du koker egget. Det er også fornuftig å sette til salt eller eddik til vannet. Dette gjør at hviten koagulerer fortere dersom det dannes en sprekk i skallet. Men selv om du lager et hull, får du ofte problemer. Poenget her er at du svekker skallet når du lager hullet. En bedre løsning er først å dyppe eggets butte ende i lunket/varmt vann og så legge det direkte i kokende vann. Da presses lufta ut i to omganger og det reduserer sannsynligheten for sprekker betydelig.


Da ønsker vi lykke til i jakten på det perfekte egget og håper dere får en flott påske!

Ønsker dere å lære mer om naturfag, mattematikk, kjemi, helse, miljø og energi kom til INSPIRIA etter påskefrokosten hele ferien – se vårt påskeprogram her.

Kilde/bilder: Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Read More

Jeg har nettopp fått et tips fra Roger, som er vår astrofysiker her på INSPIRIA:
Se mot vest ved solnedgangen i slutten av uken så kan du se en flott oppstilling av våre planeter! Jupiter og Venus er lette å få syn på.

Når bør du se mot himmelen?
Torsdag 23. februar kl. 18:15 kommer månen til å stå nesten rett over Merkur ved solnedgang. Månen kommer til å bevege seg mot Jupiter, og vil passere Jupiter natten mellom 26.-27. februar – for siden å bevege seg bort.

Bilde: Roger Eide

Read More

Uke 6 er matematikkens uke, og på INSPIRIA feirer vi med et morsomt sjansespill for våre besøkende:

– Kaster du to terninger og får to seksere: vinner du én gratis inngangbillett.
– Kaster du tre terninger, og får tre seksere: vinner du et gratis årskort.

Men hva er sannsynligheten for at du klarer å få seksere på terningene du kaster?
For å finne ut av det kan vi begynne med en terning. Den har blitt brukt til spill i flere tusen år på grunn av sin regelmessige form – det er like stor sjanse for at hver side kan komme opp.

For at ikke ulike antall prikker på sidene skal forstyrre likevekten, er terningssummen med motstående sider alltid 7. Hvis terningen viser 3 på oversiden, er det 4 i bunn, hvis terningen viser 6 på oversiden er det 1 i bunn og så videre.

Hva tror du det står på bunnen av denne terningen?

Ja, 2 er riktig svar!

Det finnes 6 sider på terningen. Antall muligheter er like mange som antall sider = 6. Sannsynligheten for at en ønsket side skal komme opp er da 1 av 6. Sjansen er 1/6 (eller ca. 17 % hvis man heller vil bruke det.)

Hvor stor er så sjansen for å slå 2 terninger med 6?
Først må vi se hvor mange muligheter 2 terninger viser. Hvis den ene terningen viser 1 kan den andre terningen vise 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 = til sammen 6 muligheter. Den ene terningen kan også vise 2 og den andre 1, 2, 3, 4, 5 eller 6. Nå har vi til sammen 12 muligheter. For hvert siffer den ene terningen viser, kan den andre terningen vise alt fra 1 til 6.

Til sammen blir det 6 x 6 muligheter, noe som blir 36 muligheter. Sjansen å få 2 seksere ved å slå 2 terninger er altså 1 på 36 = 1/36.

Hvor stor (eller liten) er da sjansen å vinne årskort?
For å vinne et årskort må du kaste tre seksere. Da må vi se hvor mange kombinasjoner 3 terninger kan gi. Alle 36 kombinasjonene over med 2 terninger, kan hver og en av dem kombineres med den tredje terningens 6 muligheter. Det blir til sammen 36 x 6 = 216. Sjansen å slå tre seksere på rad er 1 av disse 216 mulighetene = 1/216.

Det kan synes være en liten sjanse, men her kommer sannsynligheten for å vinne på Lotto:
I Lotto finnes det 34 nummererte kuler. Det trekkes 7 av disse.  Når den første trekkes kan den være hvilken som helst av de 7 som gir gevinsten av alle 34 kulene. Sannsynligheten er derfor 7/34. Når neste kule trekkes finnes det 33 kuler å velge blant og det er 6 kuler som gir gevinst, 6/34. Neste kule gir 5/33. Når hele trekningen er klar står vi med regnestykket 7/34 x 6/33 x 5/32 x 4/31 x 3/31 x 2/30 x 1/29.

Svaret blir 1 sjanse på ca. 5,4 millioner = 1/5 400 000.

De tre sannsynlighetstallene vi sitter igjen med er: 1/36 for å vinne inngangsbillett, 1/216 for å vinne et årskort og hele 1/5 400 000 for å vinne i Lotto.

Vi kan konkludere med at sannsynligheten for å vinne inngang og årskort på INSPIRIA er langt større enn å vinne i Lotto. 🙂

Bilder: shutterstock.com. Forfatter: Gabriella Axelsson, Formidler og matematikkutvikler på INSPIRIA.

Read More

Tidligere skrev vi om Leonidene, som er et av de 21 mest kjente, årlige stjerneregnene.

Nå er det klart for Quadrantidene: en meteorsverm som når maksimum ca. 4. januar. Onsdag morgen før soloppgang er den beste tiden å se den.

Det vil antakeligvis komme rundt 35 stjerneskudd i timen – men det kan faktisk komme så mange som 100 i timen! Stjerneskuddene ser ut å komme fra et område foran Karlsvogna.

Vil du ikke stå tidlig på onsdag, kan det hende du kan få med deg noen stjerneskudd før du legger på tirsdag. Etter midnatt kan du se opp på himmelen mot øst!

Det blir nesten som og se på fyrverkeri. Hadde du en fin nyttårsaften?

Bilde: Roger Eide

Read More