Archive
Miljø

Lurer du på hvordan man kildesorterer?

sortere.no kan du søke opp hva som skal sorteres hvor. Vi har testet løsningen og synes den er super!

Se introfilm med Alex Rosén:

Read More

Miljø er et av hovedtemaene til INSPIRIA, og vi skal selvfølgelig delta på Earth Hour. Les mer om hvorfor vi deltar her.

Vi synes du også bør slukke lyset for klimaet! 🙂

 Meld deg på her!

 

Read More

Vil du vite sannheten om nøtteblandingen du sitter der og spiser? Eller potetgullet du kaster i deg halvt liggende i sofaen på fredagskvelden?
Eller kjeksen, nachochipsen og sjokoladen som går ned på høykant?

Vet du hva du spiser?
Det som i alle fall er sant, er at det er vanskelig å være bevisst hva vi putter i oss uten kunnskap om nettopp – det vi putter i oss.

Nå tenker du kanskje at dette er nok et helseinnlegg med fokus på det farlige fettet. Og jeg er enig i at det kunne det absolutt ha vært, men dette innlegget har etiketten; MILJØ.

Mange typer av nøtteblandinger, potetgull, nudler, margarin, kjeks og også hudkremer og rengjøringsmidler inneholder palmeolje.

Faktisk er det ikke langt unna at vi kan si at DU spiser palmeolje hver dag!
Ta gjerne en titt på palmeoljeguiden til Regnskogfondet. Der kan du sjekke hvilke matvarer som inneholder palmeolje.

Hvor er palmeoljen fra?
Palmeolje, ofte forkledd som vegetabilsk olje på varedeklarasjonen, kommer fra palmetrær og nesten utelukket fra store palmeoljeplantasjer i Indonesia og Malaysia. Det triste er at arealet som benyttes til denne produksjonen skaffer palmeoljeindustrien seg ved å hugge eller brenne ned regnskogen.

Dyrearter forsvinner
Mange av selskapene bruker også ulovlige metoder og vold for å ta regnskogen fra menneskene som lever i og av skogen. I tillegg er flere dyrearter, blant annet orangutangen, utrydningstruet på grunn av de store inngrepene de siste årene.

Verdens forbruk av palmeolje er fordoblet de siste 10 årene, og det vil ikke gå lenge før en ny dobling hvis vi fortsetter i samme tempo. Regnskogmassakeren fortsetter som en følge av vårt forbruksmønster og ikke minst uvitenhet!

Gode alternativer
Nå har du fått et gløtt av sannhet om én av ingrediensene i det du putter i deg daglig. Forhåpentligvis gir sannheten om palmeoljen deg en vekker slik at du ser litt bedre etter når du velger potetgull eller nøtteblanding til helgekosen neste gang. For det finnes gode alternativer i produkter med raps- og solsikkeolje fra Norge og Norden:

Skriv under på oppropet mot palmeolje, du også.

Ikke spis regnskogen!

Bildet av orangutangene: Flickr, Rob & Jules, CC BY 2.0

Read More

Da var jula godt og vel over. Julegratialet på noen kilo ekstra fett er godt plassert rundt midjen, like over beltelinningen. Og nyttårsforsettet har dermed valgt seg selv. Men i år har jeg et ekstra nyttårsforsett.

Matvett.

Jeg skal tilegne meg det, og bruke det. Hvert år kaster hver av oss nordmenn drøyt 50 kg mat som fint kunne vært spist. Det utgjør omtrent en av fire poser med kolonialvarer vi drasser med oss hjem fra butikken. Rett i søpla.

Ikke at jeg trenger å spise mer mat, bevares… Men jeg vil gjerne redusere mengden jeg kaster. Og dermed knipe inn litt på det jeg kjøper. Som et slag for miljøet og familieøkonomien.

Jeg har prøvd å ta bedre vare på maten, og prøver fortsatt, men stadig kaster jeg mat som burde vært spist før den fikk pels. Alltid med et stikk av dårlig samvittighet. Man vokste jo opp med strenge formaninger om hvor stor synd det er å kaste mat.

Men nå finnes det hjelp å få for oss som strever med å få unna restene: Matvett.no.

I tillegg kan du finne ukentlige tips om lekre retter av rester og lure grep som kan tas for å få bukt resteproblemet på deres Facebookside. Bruk dem. Det skal jeg!

Bilde fra Flickr: hlkljgk, (CC BY-SA 2.0)

Read More

Hva har shampoflasker, cherrytomater, H&M-katalogen, våtserviettene og krokanisen til felles?

– De er alle inntullet i en eller annen form for plastemballasje!

Plast
Plasten er vår tids mest brukte materiale til nettopp emballasje. Flere aktører kommer nå på banen og lanserer mer miljøvennlige materialer til dette formålet, og all honnør for dem for det. Likevel vil plast forbli den emballasjen vi river av og kaster mest av i mange år fremover.

Gjenvinning
Det trengs 2 kilo råolje til å produsere 1 kilo plast, og i forbrenningsprosessen slippes CO₂ ut i atmosfæren. Ved å gjenvinne plastemballasjen sparer vi miljøet for et utslipp- ja, tilsvarende 2 kilo olje per kilo plast!

Sortering av papp, papir og metall
Vi mennesker er generelt sett vanedyr, og vi trenger å ha gode systemer for å få ting til å fungere i hverdagen. Slik er det også med kildesortering av avfallet vårt. Nå tar vi det som en selvfølge at vi skal sortere papp og papir; selvfølgelig skal aviser og reklame i dunken med blått lokk! Vi er også godt på vei med glass- og metall.

Barna er flinke!
Klart det hjelper å se gode reklamefilmer av barn som sykler til gjenvinningsstasjoner for å sortere leverposteibokser, i tillegg til at ungene roper ut at vi ikke må kaste syltetøyglassene i den vanlige søpla; ”Er du helt tett eller, mamma?”

Vi må ikke glemme plasten!
Nå er det på tide at alle begynner å sortere plastemballasjen. Flere kommuner i Østfold har gode ordninger på dette allerede, og de siste kommer etter. Det er ingen grunn til at du og jeg skal henge etter når systemet er der. Å få en ny vane krever en begynnelse.

Hvorfor sortere?
Altså, for hver kilo plastemballasje som gjenvinnes reduseres CO₂ utslippene med 2 kilo – og hvis ikke det er motivasjon nok; Restavfallsvolumet reduseres med opptil 40 % når plast sorteres for seg, og du reduserer renovasjonskostnadene betydelige.

Boden full av ren plast
Jeg ser med glede frem til 1. januar. Da starter min kommune, Fredrikstad kommune, med plastsortering. Frem til det vokser berget av plastposer med ren plast i boden min – med litt over 1 pose hver uke.

Bilder: Agnete Sporild Olsen, klynslis (CC BY 2.0) og Horia Varlan (CC BY 2.0)

Read More